adogsblog

Blir mye trening nå. Tuva lærer fort og vi har allerede begynt å snuse litt på KL3 programmet. Har begynt på litt småtteri. Metallapporten er heldigvis ikke noe problem, heller ikke å hoppe over et hinder får å apportere. Yes, der var det i boks. Sitt, dekk og stå på avstand funker fett, men hun har litt fremdrift som jeg må få bort. Men det tror jeg går fint.

Nå har Tuva kommet seg veldig etter down-perioden hun hadde før sommeren!

Tuva og Ludvig er gode venner:) De henger sammen, leker, finner på spik eller sover sammen. De er så søte!

Da har jeg fått sprøytene til Tuva. Ho har fått konstatert allergi ovenfor lagermidd, hustøvmidd og en middtype til som er i hus, i tillegg til forallergiene sine. Og hun har ganske dårlig hud. Derfor har det blitt lagt en allergi-vaksine spesielt til Tuva, basert på serumet hennes. Ekstremt kult, hva?

Hm, har trent med bruksgruppa på kongsberg siden jeg flytta hjem, og jeg må si jeg har fått litt blod på tann. Tror ikke opprykket til klasse C i bruks er sååå langt unna. Kikka litt på NKK.no i går for å lese litt på reglene. Lydighetsbiten mangler jeg bare noen øvelser, og sporinga går jo som en lek. 

I dag har vi vært en tur og svømt i kulpen vår. Det er ikke mange som vet om den, så vi er stort sett alene. I dag tok vi turen, min lillebror, Tuva og jeg. Det var deilig i vannet, kanskje 18 grader? Og det er rent, friskt og uten gjørme og alger. Perfekt. Det er en liten foss som munner ut i dyp kulp, som kanskje er 3, 4 m dyp, før elven fortsetter nedover. Det er fjellhyller på hver siden av kulpen, så det er fine muligheter til å hoppe fra de, for de som tør det. Jeg holder meg til de hyllene som er bare noen meter over vann. Mer enn nok høyt nok! Tuva kosa seg som bare det. spratt rundt på steinene og jakta på skum og bobler, og en og annen kvist som kom rutsjene. Hun var ute i vannet og svømte mye, ikke rart hun er sliten nå. Sola skinte og det var strålende soool. Det var sååå koselig der!
Tuva ble litt bekymret når vi hoppet mye og forsvant under vann, da som hun til unnsetning og skulle redde oss. Men fant fort ut at det ikke var noe å bekymre seg over. Hun var med opp på hyllene, og var en skikkelig klatermus i dag. Legger med noen bilder som er tatt med telefonen, ikke de beste...



Jeg fant en fin stor stein som var oppvarmet av solen, og lå og solte meg en stund. Etterhvert kom det en vanvittig stor klegg, jeg snakker 3-4 cm, som jagde oss ut i vannet. Da vi var slitene av å tråkke vennet, og dykke for inpåslitene monsterklegger, løp vi opp stien og kjørte hjem:)

Det var deilig å komme tilbake til Kongsberg. Det er rolig og stille her (ingen biltrafikk uten for vinduet), og det er masse deilig natur, man faktisk kan gå seg bort i. Det er helt fantastisk, bare å ta med seg bikkja og GPS'en og tusle ut i skogen bak huset. Jeg er helt fantastisk god til å rote meg bort, og da kommer GPS'en til god hjelp. Man skulle tro at det ikke skulle være så enkelt å gå seg bort på en ås, men det ER det. Det er stier overalt! På kryss og tvers, og bakker og topper i hytt og pine. Bland det med masse, høy, tett skog, og du har den perfekte blandingen til å gå seg vill. Så jeg og Tuva har vært på en del lange turer, uten for lysløypa og de store stiene. Det fine er også at det er så mange, helt reine, dammer og tjern overalt, og store steiner, falne trær og bratte topper. Det dukker stadig vekk opp noe. Det synes jo Tuva er helt fantastisk, ho elsker jo å bade og klatre. Og badinga er jo toppers i det varme været.

Men jeg kunne jo ikke la være å trene hund i hele sommer. Så jeg meldte meg like godt inn i Kongsberg Hundeklubb, og spurte om jeg kunne trene litt sammen med de. Det var de posetive til, og inkluderte meg med en gang. Masse hyggelig mennesker! Så jeg har drevet litt med spor, og Tuva har fått prøvd seg på feltsøk for første gang. Hun var kjempeflink, og ho som trente sammen med meg sa at hun aldri hadde sett en så flink førstegangshund! Da ble jeg en stolt eier! Tuva løp rett ut 50 m og plukket opp en ukjent gjenstand, det var visst veldig bra!:D
Så jeg gleder meg til å fortsette å trene bruks!

Jeg dukket også opp på LP-treninga til Kongsberg Hundeklubb, og trente videre etter notatene til Tony. Det går oppover, men jeg merker at det er mye vanskeligere å trene uten hjelpen fra nervissene mine! Jeg hodt meg bare til en økt om gangen, da vi trente i sol og 23 grader. Da vi var ferdig med økta, hang tunga til Tuva nede og skrapte i grusen. men jeg var veldig fornøyd med den ene økta, ho ga alt og vi ble begge slitne.

Ellers har vi bare kost oss. Noen jeg ble kjent med på hundeklubben, som også mamma kjenner, har valper. Så jeg og Tuva skal bort og hilse på til uka. Det blir superstas! Søte, små, tjukke, Berner Sennenvalper!

Tuva har jo fått konstatert allergi. Det slo ut på blodprøvene, hun er allergisk mot storfekjøtt, kylling, mais og kumelk, og husallergener. I skrivende stund blir det laget en vaksine til Tuva, som skal hjelpe henne med husallergen-allergien. Fôrallergien må vi bare unngå. Hun er helt fin nå, etter en skikkelig down-periode, hvor jeg måtte sette henne på kortison og antibiotika. Men nå er hun helt symtomsfri.
Må bare skryte litt av veterinæren min, Petvett Ekeberg. De er så flike, og de ringer meg opp og spør hvordan det går, og følger opp. De har skikkelig god kundeservice! Creds til dere!

Det var noe av det som har skjedd.
Over og ut, vaskeklut

Var på utstilling med Tuva på Bogstad. Fikk tilsendt et fint bilde av Kennel Pebishar. Tuva fikk 1JK, det var ikke mer å forvente da hun var helt nedrøytet. Tror ikke jeg kommer til å stille henne før hun er i slutten av juniorklassen. Hun trenger litt mer tid. Ellers fikk jeg fin kritikk:

"Very good, well presented in good condition. Pleasing head shape. Good neck and topline. Correct bend of stifle. Lacked animation when moving. Would have preferred a darker eye."

Haha, da hun skulle løpe, ble hun litt gira, så hun galloperte store deler, uten at jeg greide å gjøre noe med det. Glemte å varme opp (slå seg i hode!!). Og ja, hun har litt lyse øyne, etter sin far:)

Jeg og Tuva har vært på nybegynnerkurs i agility sammen med Anette&Itmy. Det var Anette sin ide, og hun ville at jeg skulle være med. Syntes det hørtes spennende ut og jeg er alltid ute etter å lære noe nytt når det gjelder hund, så jeg takket ja. Etter at jeg hadde meldt meg på fant jeg ut at jeg hadde dobbelbooka meg. Jeg skulle nemlig stille Tuva på jubileumsutstillinga på Bogstad den lørdagen. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle rekke begge deler, og det gjorde jeg og! Jeg sto opp tidlig og var på Bogstad Gård klokka 8. Der møtte jeg bla Astrid fra Kennel Pebishar, og Sofie fra Kennel Kerenza. det var kjempekoselig å treffe de igjen. Var også så heldig at jeg fikk snakke litt med Kennel Rossmix, som kom helt fra Mersta i Sverige. De hadde med seg mammen til Tuva, og det var koselig å se henne igjen. De er alle så hyggelig folk! Jeg fikk stilt Tuva halv ti (VELDIG heldig), og satt i bilen på vei på agilitybanen klokka 10. Tuva fikk flat rød, det jeg forventet, med en helt nedrøyta hund...

Den første dagen var det strålende sol og vi gikk gjennom poster med alle hindrene. Vi var fem på gruppa med egen instrukør som vi kunne stille så mange spørsmål vi ville, veldig kjekt. Tuva var ekstremt ivrig og tenkte kanskje ikke så mye på hva hun gjorde. Hun ville bare bort til den personen som sto på andre siden av hinderet med godbiten. Men med litt veiledning fikk hun fort en ide om hva hun måtte gjøre for å få godbiten.
Hun var lite redd for hva hun skulle gjøre. Hun fløy over det meste med en intens fart. Hun var litt skeptisk på tunellen første gangen, men en gang igjennom var ikke det NOE problem lenger. Hun synes alt var kjempegøy og hun gjorde ting så fort til tider at jeg hadde problemer med å følge med, og det var ikke lett å stoppe henne på de riktige stedene. Det er ikke LETT å stoppe 33 kg i 100 km i timen!
Andre dagen var alt en lek. Hun gjorde akkurat det jeg ville, og hun presterte kempebra med STOR intensitet. Vi snakker turbo og vill entusiasme! Her er noen bilder fra resten av dagen:


Her er Tuva mer en klar til å kaste seg på bommen. Jeg passer på at hun flyr rett på den:)


Det gikk så det suste. Tuva var mye raskere enn meg, selv oppå bommen. Jeg løp alt jeg hadde for å ta henne igjen!



Og tilbake! Ikke redd høyder, nei!


Så var det dumpa, like stor entusiasme! Hun står på enden og blir matet med godbiter, mens enden senkes ned.


Så var hun nede, Tuva taklet det fint! Hun datt av en gang, men det så ikke ut til å senke iveren hennes noe!


Også hopper vi oppå bordet!


Her var det fint å stå!


Litt skeptisk første gangen igjennom tunellen. Etter det var det 100 km/t


Lett som en plett, selv med sving på tunellen!


Så var det en tunell-sak med stoff på enden. Stoffet ble holdt oppe for at Tuva ikke skulle senke farten og bli usikker. Det ble hun ikke!


Her kommer Tuva igjennom duken!


Lengdehopp. Hva hopper man ikke over for en skinkebit?!


Også til slutt var det hinder. På bilde har Tuva allerede hoppet over to hindere. Jeg kommer så fort jeg greier bak ho.


Dette var kjempegøy! Det MÅ gjentas! :D

Eksamentiden er i full gang og Tuva synes det er kjedelig. Jeg satt på skolen i dag i 7 timer og leste, og da jeg kom hjem var Tuva mer enn klar får å bruke litt energi. Så vi traska ut får å buuurne.
Vi gikk bort til gressbanen vår, hvor vi har hatt en del lydighetsøvelser. Ho var helt i 100, og da ho fikk fri komandoen eksploderte Tuva i vill glede. Ho tok et par seiersrunder, jagde opp noen linæler og kom i full fart mot meg igjen. Jeg fikk ho til å hoppe over en veiblokering, som fungerte som en hinder, og ho fløy høyt  over!
Detta var morro! Etter et par hopp til, fikk jeg ho ned i dekk. Ho lå i full spenning! Jeg hadde ikke noe anna å belønne med enn meg selv, og båndet, så jeg tok helt av og Tuva fikk lov til å kampe i båndet. Det var arti det, og ho kampa som om ho skulle fått betalt for det!
Så jeg greip sjangsen og fikk ho inn i fri ved fot, og som ho gikk!! En drøm! Helt nydelig! Og belønninga var meg og kamping i båndet! Og ho ble helt vill!

Synes Tuva har vært lat, lei og likegydig i det siste, og det har liksom ikke vært noe fart i a. Trente sammen men Rune og Bente, og de fortalte meg litt om "the Tony-way". Prøvde det der og da, og fikk ikke helt det resultate jeg ønska. Men i dag! WOW! Bøyer meg i støvet, Bente og Rune! Tusen takk! Detta var noe anna! Gleder meg til å trene me dere igjen!

Det var alt! Over og ut, vaskeklut!